Verdien av internasjonalisering i vgs

Etter to år med lite muligheter for internasjonalisering i videregående skole, fikk vi på Spjelkavik vgs endelig tatt en tur ut i verden med elever igjen. Hos oss velger elever internasjonal linje for å få et litt annet perspektiv i skoledagen, i tillegg til å gå ordinær studiespesialisering. Skolen søker midler gjennom Erasmus+, en EU-finansiert ordning der vi sammen med samarbeidsskoler jobber i prosjekt ut fra satsningsområder satt av EU-kommisjonen.

Skriv ut

Med 36 elever tok vi fly til Amsterdam, og så gikk turen videre med buss til Ieper i Belgia. Det var en tur som helt tydelig var etterlengtet hos elevene, og de var spente og nervøse, slik de alltid er, i det de møtte familiene de skulle bo hos i en uke. Her blir de et søsken til en vertselev på den skolen vi besøker. Normalt skal disse elevene også besøke oss i en uke i løpet av skoleåret.

Med krigen i Ukraina som bakteppe ble fokuset på hvordan Ieper ble jevnet med jorden under første verdenskrig mer aktuelt. Ieper ligger i Flandern, på slagmarken der grensen mellom tyske og allierte kamper gikk, og resultatet etter fire blodige år var en ødelagt by. Valget stod mellom å la byen være slik, som et minne om hvor galt det kan gå, eller å bygge opp igjen byen, med samme avtrykk som den ødelagte middelalderbyen hadde hatt. Den mektige ulltøyshallen fra 1304 ble gjenreist, og huser blant annet turistkontor og museumet In Flanders Fields.

For oss fra Ålesund går også tankene til gjenreisingen av vår by etter brannen i 1904. Slike linjer er gode å trekke for elevene, både med tanke på forståelse i fag, men også for å møte målene i verdigrunnlaget i den overordnede delen av læreplanen. Her er menneskeverdet i fokus, og elevene skal bygge identitet og få forståelse for kulturelt mangfold, bli etisk bevisste og kritisk tenkende, for å nevne noen av overskriftene. Opplevelser man kjenner på kroppen har stor verdi i slike læringsprosesser.

Å gå langs gravene til falne allierte soldater, eller å besøke en tysk gravlund gir nye perspektiver på det vi kan lese i læreboka. Å bli fortalt om soldatene som dro for å kjempe, og som trodde de ville være hjemme igjen før jul blir levendegjort av navn og alder på falne. Ikke minst gjør det et sterkt inntrykk for elevene å få være med på å legge ned krans over de falne på alliert side. Denne seremonien, kalt The Last Post, gjennomføres hver eneste kveld gjennom hele året. Det har blitt gjort siden 1928. Det store minnesmerket der dette gjøres er et bygg med navnene til 54 896 soldater som ikke fikk en egen grav med navnet sitt på.

Elevene kunne tenke på det som har skjedd, og samtidig tenke på det som skjer aktivt i en annen del av Europa. Vi hører igjen om byer lagt i grus. Vi leser om mennesker som er savnet eller drept. På ny ser vi bildene av krigens ødeleggelser, både på eiendom og på mennesker. Dette er det vanskelig å tilegne seg fra bøker.

Det er også vanskelig å forklare verdien av slike opplevelser for elever fra en norsk videregående skole. Men, jeg ser utviklingen i elevene som opplever. Det er subtile endringer som av og til ikke viser seg før de kommer hjem, men de er der. De deler noe mer enn å gå i klasse sammen. De har et litt større referansegrunnlag, og de tar vare på hverandre på en litt annen måte enn de gjorde før en slik tur. Det er mestring i å være på tur sammen på denne måten, og det skaper opplevelser for livet.

 

Kjersti Bjørdal

Internasjonal koordinator ved Spjelkavik videregående skole